«Det vi ønsker skal bli varig, må vi forandre»

Jeg tenkte mye og lenge på deg, og ønsket meg deg av hele mitt hjerte. Du hadde hele tiden slått spirer, men det var først i fjor vår at du fikk anledning til å gro. Jeg måtte likevel vurdere; var det dette jeg ville?

Jeg forpliktet meg, og i mars slo du for alvor røtter i meg. På et grupperom på Kronstad annonserte jeg at du kom i august, og fikk overraskende nok full støtte og tillit. Jeg manglet likevel noen å støtte meg til, og det var da Martin kom inn i bildet og erklærte at han ville hjelpe meg med å bære deg frem.

Kontrast1 vil alltid være babyen min. Å kunne starte en avis og lede en liten, men utrolig slagkraftig redaksjon har vært den mest lærerike, fantastiske og slitsomme erfaringen jeg noen gang har gjort meg. Vi har utrettet mer enn jeg trodde vi kom til å klare, og dette grunnlaget er det utrolig viktig å bygge videre på.

Illustrasjon: Grete Grønner
Illustrasjon: Grete Grønner

I høst og vinter har jeg flere ganger vært nær ved å rive av meg håret i frustrasjon. Å starte noe tar tid og krefter, og i tillegg ble det jeg trodde skulle bli ett år med mammapermisjon (også kalt et konteår) i stedet et fullverdig masterstudium. At jeg da i tillegg har sittet som både ansvarlig redaktør og styreleder kan bli litt for mye selv for en avismor.

Å kombinere de to vervene er på ingen måte optimalt for verken avis eller menneske, og etter Kontrast1s første årsmøte på tirsdag vedtok vi endelig å skille vervene fra hverandre. Vi manglet likevel en styreleder, noe som er alfa og omega i en slik setting.

Jeg kommer alltid til å gjøre det som er best for babyen min. Og det beste for Kontrast1 er å få et fullverdig styre. Derfor stilte jeg som styreleder og går med øyeblikkelig virkning av som ansvarlig redaktør.

Jeg gir fra meg stafettpinnen tidligere enn forutsett, men det kan jo være fordi at vi løper så fort fremover. Disse barna vokser så fort. Jeg skal nå være mamma i bakgrunnen, og la Kontrast1 være tenåring. Og er det en ting jeg er sikker på, så er det at jeg gir stafettpinnen videre til han som kan takle avispubertetens utfordringer på strak arm. Det er meg en sann glede å annonsere at han som skal løpe neste etappe, selvsagt er Martin Furland.

Tusen takk for at du leser Kontrast1, og tusen takk for meg. Av og til hender det at selv jeg blir tom for ord. Heldigvis finnes det en passende måte å avslutte på:

<3

Author: Ingvild Tømmervåg