Du bør ikke «heckle» en komiker

I en slitt sofa i et rom uten dører møter Kontrast1.no Christer Torjussen og Vidar Hodnekvam. Dette rommet befinner seg i kjelleren på gamle, nedlagte Forum Kino, hvor årets fadderbarn og faddere snart skal oppleve stand-up. Vi fikk en prat med komikerne før de gikk på scenen.

Hvem er morsomst av dere?

– Det kommer litt an på dagssformen. Jeg har vært mindre morsom enn Vidar når Vidar har vært ordentlig i støtet, og jeg har vært veldig morsom når Vidar ikke har vært det, sier Torjussen før han utdyper: – I dag er vi jevngode.

– Han har mer erfaring enn meg, skyter Hodnekvam inn. – Han har sett flere situasjoner, og han vet hvordan han skal takle de. Jeg vil nok gi ”nodet” til han.

Christer Torjussen har drevet med stand-up siden 1999, og har dermed stått på scenen i åtte år lengre enn Vidar Hodnekvam som hadde sin debut i 2007. På spørsmål om erfaring er vesentlig, svarer Torjussen følgende:

– Jo, men jeg har blitt ordentlig knust av han (Vidar) noen ganger hvor han bare er sykt bra, hvor kanskje jeg rotet meg bort med utprøving av litt nytt materiale, så kommer han bare og gir meg juling. Enn sånn følelse er bare bra, for da veit jeg at jeg må jobbe hardere. Vi vil gi folk en god kveld. Det er vårt kollektive ansvar begge to.

Varierende publikum

Christer Torjussen på scenen fredag kveld Foto: Martin Furland
Christer Torjussen på scenen fredag kveld
Foto: Martin Furland

Hvem er det beste publikummet? 

– Det er forskjell på, sier Torjussen før han avbryter seg selv og slenger til sidemannen: – Du skal få ordet du også, altså. – Det er forskjell på når folk kommer for å se oss, og når vi kommer inn i en situasjon, en middagssetting, hvor du skal underholde et selskap etter et langt seminar for eksempel. Da kommer du til de, og de vet kanskje ikke at det kommer noe, og de kan være litt vanskeligere å få de med en gang, slik det kanskje er med studenter som kommer og gleder seg.

 

Det er mer prestisje å få et edru publikum til å brekke seg av latter, enn å få folk som allerede er fulle til å gjøre det
– Christer Torjussen


– Det beste publikumet er et interessert publikum, legger Hodnekvam til. – Det er mye bedre at de kommer for å se på deg, enn at du sier “Sjå på meg!”.


Er det bedre med et fullt publikum, eller et edru publikum?

– Det er mer prestisje å få et edru publikum til å brekke seg av latter, enn å få folk som allerede er fulle til å gjøre det, sier Torjussen.

– Du har lettere for å slå deg litt løs og le når du har fått to pils, kanskje, eller et glass hvitvin, sier Hodnekvam og legger til: – av og til så treffer du den perfekte stormen, der de har drukket akkurat nok.

Dere er altså ikke bekymret for at studentene på det første showet i dag kanskje er edru?

– Altså, det er de ikke, ler Hodnekvam.

– Jeg gjorde fadderuka nå i Kristiansand, og da hadde de hatt fest i to dager. Det var gratis alkohol, men de var så slitne at de var akkurat der jeg ville ha de. De hadde tatt kanskje et par pils, men de var ikke overstadige. Helt perfekt, sier Torjussen.

Du bør ikke heckle en komiker

Komikerene forteller om utfordrende jobber i bispedømmer og i minibuss, og mens Hodnekvam forteller om hvordan han ble forstyrret av sjåføren i minibussen blir vi kjent med faguttrykket “heckle”. Torjussen forklarer at dette betyr å avbryte.

– Noen ganger kan publikum avbryte deg, si noe som er kjempegøy, og du kan få noe ut av det. Så har du de som ikke skjønner at “kan du ikke bare holde kjeft” i stedet for å sitte og rekke opp hånda og si noe som ikke har noe med saken å gjøre, forteller Torjussen. – Dersom du møter motstand i publikum så gjelder det å få publikum tilbake på din side. Viss komikeren, klovnen, blir sur, det er en komikers fall. Noen ganger tenker du bare “jeg hater deg, jeg har lyst at du skal brenne opp og få aids, få alle kjønnssykdommene i verden”.

Christer Torjussen har tidligere holdt jevnlige stand-up-kurs. Vi spør om man kan lære bort morsom.

– Nei. Jeg slutta med det nettopp på grunn av det. Veldig mange av de som melder seg på kurs har humoristisk teft, og så har du de som melder seg på fordi de skal bare prøve det. Hvis du ikke har et humoristisk fiber i kroppen så er det lite jeg kan gjøre, forteller han.

TV-karrierer med varierende hell

Vidar Hodnekvam på scenen. Foto: Martin Furland
Vidar Hodnekvam på scenen.
Foto: Martin Furland

 Vidar Honekvam var en av tre programledere i programmet “Mannegruppa Ottar”, som blant annet ble omtalt som “Flaut drittsekk-TV” av Bergensavisen. De fikk mest terningkast én, men også en enslig to fra Dagbladet. Hodnekvam tror dette er ren snillhet fra Dagbladet, slik at de ikke skulle få bare énere.

Fuck it, hvor ofte har du muligheten til å være med på TV?
– Vidar Hodnekvam

Er dette no du angrer på?

– Du må jo ta det som en erfaring. Jeg ble kastet litt inn i det, for jeg skulle egentlig bare skrive. Det som er vittig med hele greien er jo at 50/50 jenter og gutter i den redaksjonen. Alle trodde jo at det var en slik kvinnehat-greie, men det var jo damer selv som skrev det. Rett før så ble jeg spurt om jeg kunne være programleder, og jeg hadde jo egentlig ikke så veldig lyst til det. Jeg er jo virkelig ikke typen. Det er ikke min humor, men jeg tenkte “fuck it, hvor ofte har du muligheten til å være med på TV?”, forteller Hodnekvam, før han legger til: – Og det var jo en veldig feil avgjørelse å ta.

Det er ikke bare Hodnekvam som har gjort ting han angrer på. Torjussen kan skryte av å ha programleder i Fear Factor på sin CV, noe han mener ødela ganske mye for han.
– Folk assosierte meg med spising av ræv. Jeg var jo ikke noe morsom på TV. Jeg var han fyren som stod og sa hva de skulle gjøre, og så lo jeg mens de kasta opp. Det tok ganske lang tid å renvaske det ryktet.

Likevel er ikke TV bare negativt, og han har hatt roller som “idiot-pappa” i barne-TV, noe han i følge han selv gjør med stor glede.

– Det at barn ler av deg er en fantastisk greie. Det er så mye mer verdt enn at en voksen gjør det.

Ikke alltid behagelig på scenen

Hva er den verste opplevelsen dere har hatt på scenen?

– Det er mange ass, sier Torjussen mens han tydelig tenker gjennom mange skrekkscenarioer.

Torjussen forteller om en hendelse tidlig i sin karriere på en gård. Han hadde en jobb for et firma, og daglig leder foreslår at han skal komme opp av en lem i gulvet som leder ned i en potetkjeller. Han hadde da gjort stand-up i ett år, og tenkte at det var sikkert en lur ide.

– Så sier jeg ja til det, og sitter i denne sure potetkjelleren full av spindelvev og edderkopper og dritt.

Den daglige lederen står og prater veldig lenge , før han presenterer “Kristoffer Torgersen”. Torjussen kommer opp full av spindelvev i håret, og går rett materialet sitt. Publikum forstår ikke hvorfor en mann kommer opp av gulvet og snakker om menstruerende kvinner.

Det er noe av det verste jeg har opplevd, avslutter Torjussen.

Hodnekvam forteller om en hastejobb han hadde på NSB komfort for sytten entreprenører. Problemet var at de hadde byttet til et mye mindre togsett, og at denne vognen nå var full av andre mennesker som ikke skulle være der. Han skulle ha stand-up fra Oslo S til Gardermoen. Når de hadde jaget alle de menneskene som ikke skulle være der ut, så blir han presentert for sitt publikum. Han står der uten scene, uten mikrofon.

– Jeg står på toget og prater høyt, beskriver Hodnekvam

På et eller annet vis klarer han å få med publikum, og det blir gøy. Men turen blir forstyrret av eldre damer som synes det bråker, dører som ikke samarbeider og menyopplesninger på høytaleralegget.

Nå er det 15 minutter til de skal på scenen, og det merkes i økt aktivitet rundt komikerne. Disse tar det med slående ro, mens andre haster inn og ut av rommet. Kontrast1 tar hintet fra arrangøren, og trekker ut i salen for å nyte showet sammen med årets fadderbarn.

 

 

Author: Martin Furland