En hverdag uten Kontrast

Etter litt over et halvt år som ansvarlig redaktør i Kontrast1, ser jeg fram til å følge den videre utviklingen fra sidelinjen.

Da jeg for snart to år siden fikk forespørsel om jeg kanskje kunne være en smule interessert i å bidra til å starte opp en studentavis, var jeg ikke veldig motvillig. Jeg ble introdusert for det som de neste årene skulle være min sjef, Ingvild Tømmervåg. Sammen satte vi oss ned og la store planer for det som ikke bare skulle bli Bergens beste studentavis, men Vestlandets beste studentavis. Det var først når planleggingen startet vi skjønte hvor mye av arbeidet som ligger bak en studentavis, som aldri kommer til syne i det redaksjonelle innholdet. Vestlandets beste studentavis er vi nok ikke helt enda, men grunnsteinene er lagt.

En redaktørs aller beste følelse er å være først ute med en viktig sak.

Min aller største motivasjon for å være med på å starte en studentavis med base på Høgskolen, var å få dekket nyhetene og arrangementene som var interessante for HiB-studenter. Siden mitt første semester hadde jeg irritert meg over at studentavisene vi hadde i Bergen var veldig knyttet til enten UiB eller NHH. Det jeg er mest stolt av at vi har fått til, er at vår ankomst i konkurransen har bidratt til at også de eksisterende studentavisene nå har en veldig god dekning av HiB. Dette viser at Kontrast1 har, og vil fortsette å ha, en viktig rolle blant studentmediene.

Selv om jeg er glad for at vi har fått andre studentaviser til å få øynene opp for HiB, er det fortsatt en redaktørs aller beste følelse å være først ute med en viktig sak. Hver gang vi har skrevet saker som jeg vet interesserer flere av våre konkurrenter, har jeg flittig fulgt med på konkurrentene for å se om vi klarer å være først. Noen ganger har vi klart det, og mest stolt er jeg av at vi var første avis i Hordaland som slapp nyheten om fusjonen mellom de tre Høgskolene på Vestlandet.

Jeg har gjennom vervet som redaktør fått æren av å møte mange evnerike journalistspirer. Noen har jeg mistet til andre verv, noen ble alt for fort ferdig med studiene, mens andre sitter igjen og gir meg troen på at Kontrast1 kan fortsette å vokse. Takk til journalistene som så potensialet i en nystartet organisasjon, og som valgte oss framfor en mer rutinert og ferdigformet studentavis. Vi hadde ikke hatt sjans uten.

Nå er jeg spent på om jeg klarer å la være å starte dagen med å lese gjennom alle studentaviser i Bergen, studentaviser i resten av landet, nasjonale aviser, nettsidene til Kunnskapsdepartementet, Lånekassens nettsider, NTB, studentpolitikeres tweets, Taco-Torbjørn sine tweets og alle andre steder interessante saker kan dukke opp.

Jeg tror egentlig ikke det.

Author: Martin Furland