Er reptiler de nye hobbydyrene?

Siden 1977 har Norge hatt totalforbud mot herptiler som kjæledyr i Norge. Nå har Mattilsynet sendt et forslag på høring, hvor de blant annet foreslår å tillate 18 arter reptiler og amfibier. Høringsfristen er 11. april.

Kinesisk trekjøl er en av artene på positivlisten. Foto: Thor Håkonsen
Kinesisk trekjøl er en av artene på positivlisten. Foto: Thor Håkonsen

Thor Håkonsen, leder av Norsk Herpetologisk Forening forteller at Mattilsynet, på oppdrag fra Landbruksdepartementet for nesten 10 år siden, ba Norsk Herpetologisk Forening utarbeide en liste over dyrearter. Arter som er enkle i hold, ikke er truet i naturen og som ikke kan overleve i norsk fauna.

Dette resulterte i en liste på rundt 30 dyr, som etter at den ble gjennomgått av Mattilsynet, Miljødirekoratet og Vitenskapskomiteen for Mattrygghet, ble redusert til de 18 artene vi ser på listen i dag. Håkonsen forsikrer at alle dyrene som nå blir foreslått lovlige er ufarlige både for mennesker og norsk fauna.

NHF er selvsagt veldig fornøyd med at forslaget til forskriftsendring kommer til høring, og endelig får en fair sjans hos politikerne, forteller Håkonsen.

Hva tror du er bakgrunnen for at dette er blitt foreslått nå, etter at det har vært et forbud mot slike dyr i så mange år?

– Bakgrunnen for dette er nok flerdelt. For det første så finnes det per i dag ingen faglig gode grunner til at denne gruppen skal være forbudt når alle andre dyregrupper er lovlige i Norge.  Norge er i dag, sammen med Island, det eneste landet i verden som har et totalforbud mot hold av herptiler som hobbydyr. I våre naboland Sverige, Finland og Danmark er dette lov og helt vanlig. Man ser ingen større problemer der med at herptiler er lovlige på lik linje med fisk, fugl, gnagere og katter, sier Håkonsen

Saken fortsetter under bildet

Whites trefrosk er én av to frosker på listen som kan tillates. Foto: Thor Håkonsen
Whites trefrosk er én av to frosker på listen som kan tillates. Foto: Thor Håkonsen

Han forteller at legalisering av dyrene vil ha store dyrevelferdsmessig gevinst, siden dyreholdet vil komme fram i lyset. Det vil gjøre det lettere å få veterinærhjelp, og man kan sikre at folk som anskaffer seg fyr får bedre veiledning der de kjøper dyrene.

Når det gjelder trivselen til slike dyr i et hjem, mener Håkonsen at de er godt tilpasset et liv som hobbydyr.

Herptiler er dyr som er veldig godt egnet som hobbydyr, og her er det viktig å understreke at det er snakk om hobbydyr og ikke kjæledyr. Hold av herptiler kan best sammenlignes med hold av akvariefisk og til dels fugl.  Det er ikke dyr man skal kjæle med, selv om de aller fleste artene som er foreslått lovlige tåler dette helt fint.

Håkonsen kan fortelle at dyrene har forholdsvis små behov for å bevege seg, og at de er såpass enkle i hodet at de ikke har behov for stimuli i form av hjernetrim, slik en del fugler og pattedyr trenger.

– Herptiler er dyr som er bedre tilpasset et liv i fangenskap en de fleste andre dyr vi holder som kjæle- og hobbydyr i dag, avslutter Håkonsen.

 

Leopargekko er en av øglene som kan tillates. Foto: Thor Håkonsen
Leopargekko er en av øglene som kan tillates. Foto: Thor Håkonsen

Dette er artene som kan tillates

Frosker:
Argentinsk hornfrosk
Whites trefrosk

Skilpadder:
Gresk landskilpadde
Rødfotet skogskilpadde
Kinesisk trekjølskilpadde

Slanger:
Grønn trepyton
Kongeboa
Kongepython
Kongesnok
Teppepyton
Kornsnok
Regnbueboa
Melkesnok

Øgler:
Kranset gekko
Dvergvaran
Leopardgekko
Skjeggagam
Stor daggekko

Author: Sana Nazir