Historien om et ansiktsløst parlament i Sogn og Fjordane

Knut Almås Anfinset, leder av Studentparlamentet ved Høgskulen i Sogn og Fjordane har fått mye å svare for de siste ukene, bare synd at han nektet å gjøre nettopp det: Svare.

Det er over en måned siden, men Kontrast1 etterlyser enda et svar på hvilke forhold parlamentslederen egentlig har til noe så kjedelig, men viktig som vedtekter.

Les også: Kaotisk parlamentsmøte i Sogn og Fjordane

4. oktober skrev Kontrast1 om et parlamentsmøte i Sogn og Fjordane der parlamentslederen tok til orde for å lett overse vedtektene og på spørsmål i etterkant av møtet svarte han at parlamentet hadde muligheten til å se forbi vedtekter om de ønsket det. Det er bare et problem: Det står ikke i vedtektene.

Vedtektene, dokumentet som parlamentet skal styres etter må også ha et punkt om muligheten til å se bort i fra vedtektene, om parlamentet faktisk skal kunne gjøre det, det punktet har ingen klart å fremskaffe. Og på spørsmål til parlamentet svarer de at de ikke ønsker å kommentere saken noe mer.

Så kommer det frem at parlamentet i Sogn og Fjordane har en praksis som vel ingen andre studentdemokrati har: Styremedlemmene kan stemme i parlamentsmøter.

Les også: Å stemme over sine egne forslag

Også her vegrer Anfinset seg for egentlig å svare på spørsmål, men skriver i en epost at:

«Siden i fjor har vi gått et steg i riktig retning. Rundt møtet 1. mai ble vedtektene våre debattert. Utfordringen lå i at SP (Studentparlamentet, red.anm.) ikke kunne ha 2/3 flertall over styret dersom styret var enige. Problemstillingen du skisserer ble grundig debattert, men Parlamentet ønsket likevel at de vanlige styremedlemmene skulle ha stemmerett. Jeg tror verken vedtektene våre eller driften vår er perfekt, men ser samtidig at ting har blitt betydelig bedre de siste par årene. Til sammenligning med HiB har vi et ungt studentparlament. Ressursene våre er som du vet og betydelig mindre»

Et annet problem er at styret også opptar valgplasser fra avdelingene. Det vil si at hvor mange representanter en avdeling får velge til parlamentet avhenger av hvordan det forrige parlamentet har fordelt styreplasser. Er tre styremedlemmer fra for eksempel avdeling samfunnsfag vil studentene ved avdelingen året etter få tre færre representanter. Anfinset ble spurt om ikke dette kan være et demokratisk problem, men han unngikk å svare på også dette spørsmålet.

Knut Almås Anfinset , leder STP ved HISF - Foto: Kristoffer Skarstein

Anfinset har flere ganger pekt på manglende ressurser, parlamentet i Sogn og Fjordane er rett og slett et lite parlament. Parlamentet ved Stord/Haugesund, som vel er et jevnstort parlament har klart det. De har klart å holde styret fra å stemme i parlamentsmøten. Riktignok har parlamentet ved HSH et mindre styre, men prinsippet er fortsatt det samme, de har klart det. De har klart å holde en ryddig maktbalanse mellom organene.

Oppdatert –  14:04: Ordningen er i tillegg et direkte brudd med Universitets- og Høgskolelovens §4.1 som sier at: »

§ 4-1.Studentorgan

(1) Studentene ved universiteter og høyskoler kan opprette et studentorgan for å ivareta studentenes interesser og fremme studentenes synspunkter overfor institusjonens styre. Tilsvarende kan studenter ved den enkelte avdeling eller grunnenhet opprette studentorgan for denne.

 

(2) Ved valg til organ som nevnt i første ledd skal det avholdes urnevalg blant studentene, med mindre det i allmøte enstemmig er bestemt noe annet. Et vedtak om annen valgordning enn urnevalg gjelder kun for første påfølgende valg.

Les også: Bergen på topp, Sogn og Fjordane på bunn

Kontrast1 har også presentert de forskjellige parlamentenes valgdeltakelse, her kommer Sogn og Fjordane ut på bunn med 5.8 % deltakelse. Også her skylder man på størrelsen og sier at hadde man hatt en kommunikasjonsansvarlig på plass allerede ved studiestart ville kanskje valgdeltakelsen vært annerledes.

Problemet er at i fjor, da hadde parlamentet en valgdeltakelse på 6 %, da var hele styret på plass, med varaer. Ressursmangel er også et svakt argument når parlamentet ved Stord/Haugesund, som har halvparten av styre-ressursene til Sogn og Fjordane, har klart å få en valgdeltakelse på 14.12 %.

Anfinset på en betalt 100 % stilling gir altså mangelen på et ubetalt studentverv litt av skylden for at parlamentet i Sogn og Fjordane knapt klarer å vekke noen som helst til å avgi stemme. Er det å ta ansvar?

I forkant av parlamentets siste parlamentsmøte skulle det avholdes et «For-møte» der parlamentet kunne få stille spørsmål til styret og på den måten være mer forberedt før man på parlamentsmøtet skulle ta en avgjørelse for eller mot fusjonskomite. Her spurte Kontrast1 om å få delta, men etter å ha forklart hvorfor det er interessant å se hvilke informasjon parlamentsstyret faktisk gir parlamentet sitt, skar politisk nestleder igjennom og bestemte at møtet skulle lukkes. I ettertid ble møtet avlyst pga dårlig oppmøte.

Ledervervene er ikke lengre basert på frivillig arbeid, man hever lønn for en full stilling og da bør man også kunne legge ned noen krav, noen forventninger. En av de er kanskje evnen til å ta ansvar og det gjelder ikke bare parlamentslederen i Sogn og Fjordane. Parlamentslederne får betalt for å representere den jevne student og da må man stå opp for nettopp den arbeidsoppgaven.

Anfinset er den som sitter på kontoret bak glassveggene og skal representere, han er den som er hovedansvarlig for å være parlamentet utad, han er den som skal selge. Og når bare 5.8 % velger å avgi stemme i et parlamentsvalg er det ikke bare fordi man har digitalt urnevalg – som vel egentlig burde økt deltakelsen betraktelig, heller ikke fordi man manglet en kommunikasjonsansvarlig.

Jeg er stygt redd for at det er fordi veldig mange, de aller fleste, enten ikke vet hva parlamentet driver med, eller sliter med se hvordan parlamentet har relevans i studentenes hverdag. Og da hjelper det ikke å sitte å si at «Vi gjør mye dere ikke ser». Da må Anfinset lette på rumpa, komme seg ut av kontoret og fortelle hvorfor det å bry seg om Parlamentet faktisk er ganske viktig og kanskje spesielt i en fusjonssituasjon.

Anfinset må tørre å svare på de vanskelige spørsmålene og ikke gjemme seg bak en felles uttalelse fra styret – i hvert fall ikke når spørsmålene dreier seg om hans egne uttalelser og opptreden. På det famøse parlamentsmøtet i oktober ble Anfinset spurt om det skulle gjennomføres nye valg til det nye parlamentet etter nyttår. Der svarer han at det nok skulle det, men at det kom til å se rart ut om han ikke ble gjenvalgt.

Aldri ta rollen som parlamentsleder som en selvfølge. På en annen side: Anfinset kan i hvert fall trøste seg med at den jevne student ved Høgskulen i Sogn og Fjordane ser ut til å gi fullstendig blanke i hva parlamentet foretar seg, eller hvem de velger til hva. Det sier ingenting om studentene, men en hel del om studentparlamentet som ikke klarer å gjøre seg relevant! 

Author: Karoline Skarstein