Innpåslitne gutter og høylytt sex – hostellivet

Første stopp etter Ecuador ble Mancora, en strandby lokert langt nord i Peru. Vi reiste fortsatt sammen med Marianne og Elise som viste seg å være ålreite ikke spansktalende mennesker.

Les starten av Pernilles reise: Una cerveza por favor

Etter en nattbuss over grensen kom vi til hostellet Loki som vi hadde hørt så mye om. Vi fikk et rom til slutt og Mancora var akkurat slik vi hadde hørt, strand, pool og party. Endelig litt chill-out! Dagene startet tidlig på stranda, og ble avsluttet sent på party-hostellet, med ansiktsmaling, happy hour og beer-pong. Vi koste oss i to dager, men så kilte det i reisefoten og vi var klar for å oppleve noe nytt.

image
Solnedgang i Lima med reisefølge Marianne og Elise. Foto: privat

Videre tok vi en nattbuss til Lima. Vi fikk med oss en nydelig solnedgang i byen, men utenom det opplevde vi ikke noe spesielt der, vi stoppet her kun på grunn av flyet vårt til Cusco. Men det var en ting vi erfarte og det var hvor innpåslitnet guttene i Sør Amerika kan være. Nuff said.

image
Etter fire dager på inca trail kom vi fram til målet, Machu Picchu. Foto: privat.

Inca trail var neste checkpoint på listen og det var helt fantastisk. Vi campet i fire dager og følte oss skitten som få, men selv med svette kropper, eksotisk matforgiftning, gnagsår og lite søvn så hadde vi en fantastisk opplevelse. Solveig var allerede i himmelen på bussen til. Gruppen vår på 15 stk hadde med 20 portere. Altså bærere. Disse 20 gutta bærte mellom 20 til 30 kg på ryggen hver. Og ikke bare det, i tillegg løp de foran oss fra camp til camp for å gjøre klar lunsj, telt og div før vi kom. Det hadde ikke vært mulig å få til en så fantastisk tur uten de. Og for ikke å snakke om maten. Den var himmelsk, hvem får guacamole til forrett, suppe til andre forrett og kyllingspyd med ris, grønnsaker, empanadas til hovedrett og kake til dessert på campingtur. Vi var hele gjengen imponert til tusen.

K-u-z-c-o, kuzco kuzco, go go! Helt siden jeg så «Et kongerike for en lama» i 2000 har jeg vært meget nysgjerrig på byen Cusco. Nå var endelig tiden her. Det er ingen tvil om at byen sjarmerte oss på mange måter. Det var nydelige utsikter, deilige lamaer og fantastisk mat. Vi hadde nesten ikke lyst til å dra derfra, men en dag måtte det jo skje. Da folk hadde høylytt sex i sidekøyen, været var like ille som Bergen og lamaene spyttet på oss, da var det på tide å vrikke rumpa til neste by.

Med mange gode minner og tårer i øynene forlot vi Cusco uten Marianne og Elise. De to siste ukene hadde ikke vært det samme uten de. Vi dro til Arequipa, den nest største byen i Peru, som også ble vårt siste stopp i landet. Like utenfor denne byen(seks timer) ligger verdens nest dypeste canyon, Colca canyon. Vi var jo slett ikke ferdig med å gå på tur, så vi tok oss en to dagers tuslerunde i denne voldsomme canyon.

Med to nattbusser foran oss er vi nå klar for Bolivia, med billig mat, høye fjell og spanskkurs. Vi gleder oss til å oppleve enda et land i Sør-Amerika. Asta Luego.

Author: Pernille Bucher-Johannessen