«Kan vi kalle deg taco-Torbjørn?»

Allerede på barneskolen fikk Torbjørn Røe Isaksen(H) smaken på engasjement. Da ble han med i hagegruppen på skolen der han gikk, for å sikre et hyggeligere utemiljø. Engasjement er naturlig nok en viktig del av kunnskapsministerens hverdag, uansett om det er snakk om utdanning, utemiljø eller fredagstacoen.

Den karismatiske lederen mener at det er viktig at mennesker engasjerer seg, uansett om det er i studietiden eller ellers i livet.

-Helt grunnleggende sett mener jeg at hvis man er privilegert, og i den store sammenheng er de fleste i Norge veldig privilegert, så har man et moralsk ansvar for å engasjere seg.

Også på ungdomsskolen i Porsgrunn hadde Isaksen hjertesaker. Den saken han husker best angikk en lærer.

-Vi hadde en tysklærer som jeg mente var både frekk og en ikke helt optimal lærer, for å si det sånn. Og da tenkte jeg at dette må vi gjøre noe med.

Studenten Isaksen

Foto: Martin Furland
Foto: Martin Furland

Selv om han tidlig fikk smaken på politiske spørsmål, var det ikke studentpolitikken på Blindern som fristet mest. Kun en gang var han vara i et møte i studentparlamentet.

– Det var ikke så gøy, så det bestemte jeg meg for ikke å gjøre igjen, sier han og smiler.

Det var i studieårene at kunnskapsministeren en gang nesten ble fristet til å stemme noe annet enn Høyre.

– Min store kampsak den gang var å beholde røykerommet på skolen. På Blindern var det en liste som het Fyllefis. De kom faktisk inn også, på parlamentet. Og deres kampsak var å beholde røykerommet.

I studietiden på Blindern var det spesielt en ting som festet seg: da han helt uventet strøk i et medievitenskapsfag. Isaksen hadde aldri strøket i noe før, eller i det hele tatt vært i nærheten av å stryke i noe.

Den der drømmen om at man skal følge så godt med at man slipper å lese noe ekstra til eksamen, det er bare tull.

– Så det gjorde meg til den mannen jeg er i dag. Neida, da skjønte jeg at jeg modnet. Det er veldig rart det, å sitte der og merke at man modnes.

Ryktene vil ha det til at Kunnskapsministeren skrev masteren sin på 20 dager. Selv om dette ikke stemmer, kommer det frem at han har et avslappet forhold til skippertak. Vi spurte om skippertak et ufortjent dårlig rykte?

– Jeg er sånn at jeg jobber bedre under press. Ikke at jeg bare tar skippertak, men jeg gjør mer når det nærmer seg. Den der drømmen om at man skal følge så godt med at man slipper å lese noe ekstra til eksamen, det er bare tull.

Politikeren Isaksen

Når det kommer til hvilke utfordringer som melder seg i tiden som kommer, er han raskt ute med å påpeke utfordringen ved at norske elever ikke lærer det de skal. De lærer ikke nok. I tillegg nevner han integreringsproblematikken og et økende skille mellom innvandringsbefolkning og majoritetsbefolkningen.

– Skolen er en helt avgjørende del av det å løse det problemet. Og hvis ikke skolen klarer å gjøre det, da blir problemet større.

Når det kommer til høyrere utdanning, er han opptatt av at kvaliteten må opprettholdes og også øke.

– Vi må sørge for at det ikke blir en masseproduksjon av studenter. Vi må opprettholde høy kvalitet på undervisning og forskning, sier han bestemt.

Studiestøtten er også en del av dette. Fra og med i høst øker studiestøtten med 307 kroner i måneden. Er dette nok?

– Studentene har et veldig godt argument: sammenlignet med resten av befolkningens økonomi, har jo studenter sakket akterut. Grunnen til det er at de har fått prisstigning, men ikke noe mer. Det er et godt argument. Det vi har sagt vi skal gjøre, er å øke studiestøtten med mer enn prisstigningen.

Han kan med andre ord ikke love at studiestøtten knyttes til 1, 5 ganger grunnbeløpet(G) i folketrygden som er kravet fra Norsk studentorganisasjon(NSO). Likevel påpeker Isaksen at man etter hvert vil komme på det punktet uansett, med den opptrappingen regjeringen har nå.

– Det er ikke det at jeg har noe imot at studiestøtten blir høyere, det er bare det at andre ting er enda viktigere å prioritere.

Rykteflommen

I følge NHO Kompetansebarometer er sivilingeniørene ved NTNU svært ettertraktet. Hva er det som gjør at NTNU har det gode ryktet de har?

– Det skader ikke med en Nobelpris. De har i flere år vært veldig flinke til å prioritere ressurser, spisse miljøene sine, være gode på forskning, kreve mye av studentene. De har jo rykte på seg for å ha noen ganske tøffe studier, pluss at Trondheim er en veldig god studentby. Jeg tror at summen av dette gjør at NTNU har fått et godt rykte, kanskje særlig på tekniske fag.

Men hva med Bergen?

– Bergen er en veldig bra studentby. Både fordi at byen er så kompakt, studentsamfunnet ligger midt i sentrum og skolene ligger ikke for langt unna. Så jeg har et veldig godt inntrykk av Bergen.

 

Tacogourmet-kokken Isaksen

Isaksen er en travel mann. Hvilke råd om tidsklemmen kan han gi resten av oss?-

– Ansett flere folk. Ansette rådgivere. Det anbefaler jeg alle studenter, sier han med glimt i øyet. – Nei, struktur og prioriteringer gir bedre tid. Selv når jeg er travel merker jeg at jeg sløser bort mye tid. Eller, sløser og sløser… Jeg kunne jobbet enda mer.

Han har dessverre ingen eksotisk hobby å slå i bordet med de dagene han har såkalt fritid, men det viser seg at kunnskapsministeren vår er en eminent tacokokk. Han foretrekker at alt lages fra bunnen. Unntaket er tacolefsene, der kan han ikke pårope seg gourmetstatus riktig enda. Og hva er så kunnskapsministerens ultimate tacotriks?

– Bønner. Bland bønner i tacokjøttdeigen. Jeg spiste burritos senest i går jeg!

Hvem vet? Kanskje Torbjørn Røe Isaksen snart går under tilnavnet taco-Torbjørn?

Author: Ingvild Tømmervåg