Kar i ostekakens hjemland

I sør-California begynner ting endelig å falle på plass. På tide mener en kanskje, men det er lettere sagt enn gjort. Dagens oppdatering kan by på putekrig og et par utvekslingstips.

Den strategiske plasserte leiligheten. Foto: Skjermdump
Den strategiske plasserte leiligheten. Foto: Skjermdump

Leiligheten er endelig spikret, og den ligger beleilig plassert midt mellom to strender. Beleilig var den riktignok frem til det forekom et tsunamivarsel. På tross av den ok beliggenheten, så koster det litt å bo i San Diego. For et delt rom må vi ut med knappe $833 (7000,-) hver i måneden. Det koster å være kar her i ostekakens hjemland.

Blant det kulinariske skulle vi en dag delta i verdensrekordforsøket i putekrig. Guinness World Records ble ringt opp. Det var satt opp et stort arrangement på skolen. En gryende optimisme spredte seg vedrørende kvelden. Puter ble kjøpt. Denne krigen skulle vi vinne. Av en eller annen grunn hadde samtlige SDS- studenter fått med seg at dette ikke ble noe av likevel. Det samme hadde Guinness. Som et substitutt hadde de satt opp pysjamasparty. Dette hadde selvfølgelig gått oss hus forbi. Heldigvis har man det ikke mer moro enn man gjør det til selv (ref. bildet under), så kvelden ble til slutt vellykket.

(Innlegget fortsetter under bildet)

Drama før putekrigen som ikke var en putekrig tok plass. Foto: Vetle Ruud
Drama før putekrigen som ikke var en putekrig tok plass. Foto: Vetle Ruud

Ellers har jeg nå fått oppleve college i USA. Opplegget her er veldig annerledes enn det er i Norge. Her på San Diego State University må alle europeiske utvekslingsstudenter kræsje kurs. Det vil si at du går bort til foreleser før undervisningen, og spør om du kan være i klassen hans. Siden det er rundt 100 studenter som vil ha samme fag som deg, må du gjerne vente i to uker før du virkelig får alle fagene du trenger. Det var for øvrig en medstudent fra HiB som ble nappet i hestehalen og løpt forbi av en annen tysk konkurrent når hun skulle skaffe en forelesers signatur. Harde kår.

I starten var jeg overbevist om at jeg ikke fikk de fagene jeg ville ha, men så lenge man smører seg med tålmodighet går det vanligvis helt fint! Når man først har kommet inn i en klasse, er opplegget helt likt en norsk videregående skole. På godt og vondt. Dersom man ikke dukker opp i to timer i løpet av semesteret så droppes man en bokstavkarakter. På den andre siden kan en stå i faget før eksamen grunnet deltakelse i timen, prøver og quizzer, så det er jo en fordel.

Alt i alt er jeg strålende fornøyd med San Diego så langt. De dagene jeg ikke sitter på skolen benyttes tiden stort sett i den lokale baren, eller på surfebrettet.

Author: Vetle Berge Ruud