«Kjære mamma. Ikke bli bekymret.»

Av og til føles det som om Norge er fryktelig langt unna. Som om det er en helt annen planet. Kulturforskjellene er vanligvis ikke tilstede, men når de først treffer, så treffer de hardt. Når en har fire eksamener på en uke kjenner en at en savner brunosten og mammas hjemmelagde rundstykker. Hadde studiene krevd like mye i Norge ville det blitt furore. Vanskelig er det ikke, men gud så tidskrevende.

I tillegg til en hektisk uke begynner jeg smått å bekymre meg for de siste eksamene. For å få reist hjem til en litt billigere penge er det lurt å bestille flybilletter litt før dagen en reiser. Med det sendte jeg for en måned siden en mail til mattelæreren min for å bekrefte eksamensdatoen. 17. desember. Takk for det, da vet jeg når jeg kan bestille fly hjem. For to uker siden sjekket jeg igjen. For å dobbeltsjekke. Eksamensdatoer for mine fag:

Ingeniørøkonomi 11. desember 08-10

Konstruksjon 12. desember 08-10

Tysk 12. desember 10:30-12:30

Matte 12. desember 10:30-12:30

Hva i helv… Altså. Det er lov å være distré, og det er lov å være effektiv. Men to eksamener på en dag er ille. To eksamener på eksakt samme tidspunkt!? Ta meg tilbake til Norge!

(Brevet fortsetter under bildet)

Lørdagstaco! Foto: Skjermdump
Lørdagstaco! Foto: Skjermdump

Kjære mamma. Ikke bli bekymret. Til tross for all frustrasjonen i dette reisebrevet har jeg det bra. På tross av mye benkesliting på skolen de siste ukene har jeg fått gjort noe gøy også. Heldigvis rakk jeg akkurat Halloween. Det virker som det er en uskreven regel at en må praktisere fredagstacoen minst tre av fire uker for å være med i redaksjonen til Kontrast1. For ikke å skuffe mine kolleger hjemme i Norge valgte jeg å kle meg ut som en meksikaner taco på denne festaftenen. Til stor jubel for alle de tilreisende fra nabolandet i sør.

Kampens høydepunkt. Foto: Vetle Berge Ruud
Kampens høydepunkt. Foto: Vetle Berge Ruud

Av en eller annen grunn (les: øl) ble jeg igjen lurt med på en amerikansk fotballkamp. Som forrige gang skjønte jeg ekstremt lite. Heldigvis er det så ufattelig mye annet som skjer! Cheerleadere er til stede nesten hele tiden, noe som er veldig beleilig. I tillegg løper det lettkledde gutter rundt og later som om de er Aztekere. Da sier det seg selv at det er vanskelig å fokusere på det sportslige.

På tross av en manglende interesse for amerikansk fotball, er jeg derimot veldig interessert i hockey. Før eksamensmaset startet tok en kompis og jeg oss turen til Anaheim, like ved Los Angeles for å se på en hockeykamp. Laget vi skulle se, Anaheim Ducks, er som regel bunnsolide på hjemmebane og i ligaspillet. De skulle møte det dårligste laget fra fjordårets NHL. I løpet av syv minutter sto det 0-3, og kampen var kjørt. Til slutt ble det et 0-4 tap, så det var et lite hyggelig første møte med NHL for min del. Heldigvis skal jeg på en ny kamp om noen dager, og håper den ender hakket bedre.

 

 

 

Author: Vetle Berge Ruud