Kjære Marianne

Tekst av: Sondre Johan Haugsdal Riisøen, student ved Høgskulen på Vestlandet

På Kronstad finnes det utrolig mange flotte, engasjerte folk som gjør gode ting i BTS, Studentrådene, tidligere Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen (som snart går over i Studenttinget ved Høgskulen på Vestlandet), i Kontrast1, linjeforeninger og interesseorganisasjoner som Nito og Pedagogstudentene. Studenter som lar fritiden sin gå med til å arbeide for å bedre studietiden for andre – det være seg med politikk eller andre utenomfagelige aktiviteter – har min dypeste respekt og beundring. Selvfølgelig er alle som bidrar like viktig, men det må allikevel være lov til å av og trekke frem enkeltpersoner, her ved en som har brukt store deler av studietiden sin på akkurat dette.

Første gang jeg traff Marianne Rødseth Espelid var på organisasjonskurs i regi av Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen. Hun var da, som nå, svært opptatt av at vi som var nye måtte engasjere oss for å gjøre en forskjell for studentene. Og om det er noen som har gjort en forskjell, så er det vel akkurat henne.

Marianne er opptatt av at å inkludere alle, og det betyr spesielt de som er nye. Det at man har folk som er like flink til å snakke med helt ukjente som gamle travere er svært verdifullt for det sosiale miljøet i organisasjonene.

«Mange poltikere får statuer og gater oppkalt etter seg. Marianne har møblert 50000 kvadratmeter, som vil stå som et monument for hennes innsats på Høgskolen»

Marianne har brukt et år av livet sitt til å arbeide for studentene på fulltid i arbeidsutvalget til Studentparlamentet. Mange poltikere får statuer og gater oppkalt etter seg. Marianne har møblert 50000 kvadratmeter, som vil stå som et monument for hennes innsats på Høgskolen. I hvert fall til slitasje og mote endrer seg nok til at dette må byttes ut. Dette i likhet med mange gjennomslag som vil stå igjen lenge etter at hun er ferdig som student ved nye HVL.

Etter et år i arbeidsutvalget, hvor de aller fleste pleier å velge å distansere seg fra studentpolitikk en periode, valgte hun å fortsette å bruke tiden sin på å arbeide for studentene ved å sitte tre perioder i Høgskolestyret, samt to år i SiB-styret. På siden av dette har hun vært med på å forme nasjonal studentpolitikk i Fag- og forskningspolitisk komié i Norsk Studentorganisasjon (NSO). Hun har holdt kurs i studentdemokratier på andre skoler og blir ansett som en svært solid foredragsholder i kursgruppen til NSO.

I sitt virke på høgskolen har hun, på vegne av studentene, vært med på å ansette to høgskoledirektør, tre dekaner og én rektor. Innimellom alt dette har hun allikevel klart å finne tid til å være med i mer trivielle utvalg, som for eksempel utvalget som har hatt oppdraget med å velge ut og prøve ut alle møblene på Campus Kronstad.

«Der noen argumenterer i svart og hvitt, argumenterer Marianne fornuftig i alle regnbuens farger»

De siste to årene har jeg hatt gleden av å arbeide sammen med henne i Høgskolestyret, noe som har vært en utrolig fin og lærerik opplevelse for meg. Jeg kan egentlig best beskrive hennes arbeid i møter på følgende måte: Der noen argumenterer i svart og hvitt, argumenterer Marianne fornuftig i alle regnbuens farger. Ettersom hun snart er ferdig med masterutdanningen trådte hun ut av sitt siste verv før jul, og skal snart ut for å finne nye utfordringer å ta tak i. Av og til, når folk gjør veldig mye, er det lett for å ta det som en selvfølge. Derfor ville jeg bare benytte anledningen til å si takk for alt hardt arbeid, Marianne.

Author: Ytringer