Prosjektet bruker næringsstoffer utvunnet fra kloakk for å hjelpe bønder

Foto av Anna Schwartz fra Bexels

Norge – Kloakknæringsstoffer som fosfor og nitrogen kan brukes som gjødsel. Kommunale renseanlegg planlegger nå å gjenvinne disse verdifulle ressursene som nå er mangelvare over hele verden.

“Wide Uptake” er et joint venture mellom vann- og avløpsrensingsfirmaer, forskningsinstitutter og næringsvirksomheter i fem land. Målet med prosjektet er å utforske hvordan man kan utnytte vannressursene, kontrollere utslipp og utvikle bærekraftige forretningsmodeller innen vannforvaltning.

– Det trenger ikke være teknologiavhengig fordi det ikke er mangel på systemer for å resirkulere ressurser fra kloakk, sier Hermann Helnes, prosjektleder i det norske forskningsfirmaet SINTEF. “Barrierer skyldes vanligvis mangel på regelverk og forretningsmodeller,” sier han.

Gjenoppretter overflødig fosfor
IVAR IKS, et vann-, avløps- og avfallshåndteringsfirma med base i Rogaland, Norge, deltar i et av Wider Uptakes demoprosjekter. I samarbeid med Hst verdien i avfall AS, resirkulerer det fosfor i avløpsvannemulsjoner for å produsere kompost- og jordprodukter, samt biogass og energi.

– Tidligere fokuserte rensing av avløpsvann hovedsakelig på fjerning av organisk materiale, og verdifulle ressurser gikk tapt under denne prosessen, sier Leaf Yatzep, teknisk sjef med ansvar for emulsjoner og biogass ved IVAR. “Vi jobber nå med å gjenopprette næringsstoffene i stedet for å dumpe dem i havet,” sier han.

Når slam fjernes fra kloakk, inneholder det både nitrogen og fosfor, men ikke i tilstrekkelige mengder til å brukes som effektiv gjødsel. For å resirkulere fosfor ytterligere, er planen å gjenvinne et stoff som kalles struvit, som har to komponenter.

“Vår plan er å installere ny gjenvinningsteknologi på avløpsrenseanlegget. For å gjøre dette må vi først utføre en rekke laboratorietester for å identifisere den mest hensiktsmessige metoden for vårt anlegg,” sier Yatstep.

READ  Desafío de la mega operación de seguridad en Binamar

Målet er å gjøre anleggsdriften så lønnsom som mulig for sine egne tolv Rocheland-kommuner.

Påvirke loven og bønder
Slambasert gjødsel kan brukes til kornproduksjon, men ikke til gressilasje.

“Markedsstudier blant kornprodusenter har avslørt at mange er skeptiske til bruk av slambasert gjødsel. De ble imidlertid snart interessert da de hørte at de er billigere enn andre typer gjødsel,” sier mikrobiolog Eric Norgard, som leder forskning og utviklingsarbeid på HØST.

Norcard hevder at kravene i norsk lovgivning om bruk av gjødsel også gjør det vanskelig å selge slike produkter med fortjeneste. Kravene inkluderer plikten til å varsle kommuneleger om bruk av slambasert gjødsel. Dette er en av faktorene som har vekket mistanke blant bønder.

“Etter langvarige diskusjoner med myndighetene har vi lykkes med å finne en løsning på dette behovet,” sa Norgard.

Utviklingen av nye produkter og handelsavtaler krever et konsistent regelverk. Teknologi vokser mye raskere enn lov, men det er alltid stor investeringsrisiko når reglene er uforutsigbare.

Norcard vil at bøndene skal ta mer hensyn til jordhelsen.

“Organisk gjødsel er ikke det de var for noen tiår siden,” sier han. “Avløpsnettet er oppgradert. Mindre kobberrør representerer mindre tungmetaller i avløpsvann og emulsjoner, som vi produserer gjødsel fra. Norske bønder kan nå trygt gå over til økologisk jordbruk,” sier Norgard.

Fosfor er mangelvare rundt om i verden IVAR og HØST skaper viktige eksportmuligheter, med selskaper som leverer store mengder gjødsel til Vietnam de siste seks årene.

Det er sant at moderne jordbruk bare er avhengig av fosforgjødsel for å produsere tilstrekkelig mat. Norge har nok fosfor i jorden vår, men ikke i andre deler av verden. Så å hente ut fosfor og eksportere gjødsel er god ressursforvaltning.

READ  Ingen behov for morskap: Kongsberg startet Hujin

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *