Vurdering for læring for HiBstere

Etter krav fra Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen foreslår utdanningsutvalget en prøveordning med automatisk begrunnelse på eksamen.

I sitt siste møte i 2015 vedtok Studentparlmentet resolusjonen «Gi fremovermelding en sjanse». Her krevde de at høgskolen skal innføre en ordning der studentene får automatisk begrunnelse på utførte eksamener og arbeidskrav innen slutten av vårsemesteret 2016. De krever også at høgskolen skal innføre krav til hver avdeling om å utarbeide klare retningslinjer for hva en begrunnelse for vurderingen skal inneholde. Nå har de fått gjennomslag.

Utdanningsutvalget har ifølge sitt mandat blant annet ansvar for å bidra til å utvikle høgskolen som utdanningsinstitusjon og være et rådgivende organ for høgskolens ledelse og høgskolestyret i spørsmål som gjelder høgskolens forbedringsarbeid knyttet til utdanningskvalitet, studie- og utdanningstilbud. Det er i denne forbindelse de har diskutert parlamentets resolusjon.

På forrige møte vedtok de at de anbefaler HiB å starte et pilotprosjekt i løpet av våren 2016, hvor hver avdeling prøver ut automatisk begrunnelse fra sensor på en eksamen.

Ida Austgulen er studentparlamentets representant i utdanningsutvalget, og forteller at parlamentet er svært fornøyd med at det skal innføres et pilotprosjekt.

– Vi mener at vurdering for læring er nødvendig og nyttig i enhver læringsprosess, og og ønsker derfor at dagens praksis endres i en positiv retning for faglige utvikling. Vi tror at grundige vurderinger og individuelle tilbakemeldinger er essensielt for faglig utvikling, og at automatisk begrunnelse ved meddeling av karakter vil bidra til økt læringsutbytte for studentene.

Hun forteller at en vurdering i form av en bokstav ikke gir et klart bilde av hva man må arbeide videre med for å oppnå ønsket læringsutbytte i et emne i et emne, men at en begrunnelse for vurderingen som er gjort kan medvirke til dette.

– Resultatene fra Studiebarometeret 2015 viser at individuell tilbakemelding og faglig oppfølging er noe av det studentene ser seg minst fornøyd med. Høgskolen har en jobb å gjøre med å finne ut av hva som er årsaken, og sette inn nødvendige tiltak for å bedre situasjonen. Automatiske eksamensbegrunnelser er et slikt tiltak.

Austgulen framhever også at det er problematisk at det kan ta lang tid før begrunnelsen kommer, fordi vurderingen publiseres rett før ferier, og at sensoren som skal begrunne i enkelte tilfeller har tatt ferie når studenten ber om begrunnelse.

– Særlig i sommerferier kan dette ha noe å si for for eksempel vurderingen om hvorvidt man ønsker å klage på en karakter, og kan potensielt få konsekvenser for opptak til videre studier og jobbsøknader.

Er automatisk begrunnelse hensiktsmessig ved alle eksamener?

– Vi ser ikke for oss at automatisk begrunnelse vil ha like stor nytteverdi i alle emner. Det vil for eksempel bli unaturlig å gi en eksamensbegrunnelse på rene utregningsoppgaver hvor det foreligger en fasit og karakteren som gis er et resultat av hvor stor prosentandel rette og gale svar man har.

Hun påpeker at automatisk begrunnelse vil være av verdi i drøftings- og langsvarsoppgaver.

Vil ikke automatisk begrunnelse kreve store ressurser fra sensor?

– Med dagens ordning må studenter selv be om begrunnelse for vurderingen som er gitt, etter at resultatet er meddelt. Det vil si at sensorer må lete seg tilbake i bunken av eksamensbesvarelser, bruke tid på å sette seg inn i oppgaven på nytt, for så å forfatte en begrunnelse, i de tilfeller studentene ber om det.

Hun trekker fram at de ved Universitetet i Oslo har hatt et prøveprosjekt med automatisk begrunnelse på eksamen gående siden våren 2014, og sensorene som har vært en del av prøveprosjektet har poengtert fordelen med å skrive begrunnelse med en gang fremfor å få forespørsler i ettertid.

– Sensorene som har vært en del av prøveprosjektet trekker blant annet frem at det ikke er mulig å huske innholdet i hver enkelt besvarelse. Man kan se for seg at det blir noe mer ressurskrevende for sensorene å skrive begrunnelse til alle eksamenskandidater, men dagens løsning byr på andre utfordringer, blant annet knyttet til mye ekstraarbeid i etterkant av sensur. Ved å innføre automatisk eksamensbegrunnelse vil sensorene være ferdig med alt arbeidet til sensurfrist. Det er også viktig å trekker frem at en slik ordning vil frigjøre ressurser blant de administrativt ansatte.

Austgulen forteller at det i dag er administrasjonen som bruker tid og ressurser på å behandle forespørsler, videresende disse, vente på tilbakemelding, sende ut påminnelser når fristen har gått ut, og svare på e-post til studenter for å beklage ventetiden.

– Det må selvsagt komme på plass gode, digitale løsninger slik at sensor enkelt kan skrive en vurdering rett etter å ha lest en eksamensbesvarelsene, uten for mye merarbeid. Videre må det utarbeides tydelige sensorveiledninger, samt oversiktlige og enkle maler for tilbakemelding.

 

Author: Martin Furland