«Sjukt dyrt å ha mensen egentlig»

Fra mandag til søndag skulle jeg leve på 562 kroner. Ikke noe problem!, tenkte jeg. Problem, tenkte livet. 

562 kroner er egentlig en alt for snill sum.

Uken gikk med på hjemmeeksamen, forprøve, sykdom og overbearbeidet kyllingkjøttdeig. Det at jeg ikke kunne se frem til en god middag, eller ha ost i kjøleskapet (noe som kun varte til fredag) viste seg å gjøre hverdagen min kjipere enn jeg trodde den kunne bli. I tillegg syns jeg det er verdt å nevne at jeg kun for noen uker siden – etter flere år med jobbing – lærte meg å like sushi, sånn at jeg også har slitt med abstinenser etter den rå fisken. Er det dette som kalles i-landsproblemer?

562 kroner er egentlig en alt for snill sum. Jeg har blant annet ikke tatt høyde for flybilletter, julegaver, bursdager, vaskemiddel og lignende nødvendigheter, NRK-lisens, sosialt samvær, legetimer, klær, nye støvler (…) og en kriseparaply i ny og ne. Men jeg innså at jeg ikke ville dø mens jeg gjennomførte dette prosjektet, og tok kun med det mest nødvendige i regnestykker.

Man kan nesten si at jeg heldigvis har vært syk den foregående uken, sånn at jeg slapp å bruke pengemangel som enn unnskyldning til ikke å være med på ting. Det hadde føltes kjipt. En tanke som slo meg i løpet av denne utfordringen, er at den lave studielånsummen kan bidra til at flere føler seg alene. Det er ikke utenkelig at mange må si nei, takk til å bli med på sosiale forekomster med vennegjengen fordi man har et annet økonomisk utgangspunkt enn dem. «Psykisk helse» ramler ned i bevisstheten min her jeg sitter. Jeg håper ordkombinasjonen ramlet inn i din bevissthet også, og så lar vi det være med det for denne gang.

Økonomiuken 2015 from Kontrasten on Vimeo.

Author: Ingvild Tømmervåg