Slik takler du eksamen

Tiden er inne. Nå når vi vil være ute. Solen skinner, fuglene kvitrer og her sitter vi da. Med et tonn av pensum vi ikke klarer å gjøre rede for. Hvordan i alle dager skal man rekke å få gjort alt? Og ikke minst, få gjort nok?

Er du i samme båt som mange av oss andre? Trenger du påhengs? Bare ordlyden av «eksamen» kan gi deg alt fra gåsehud til brekninger. Er du fortvilet? Forvirret? Føler deg hjelpeløs? Heidi Mandal, adjunkt med tolv års erfaring, har tips om hvordan takle og løse eksamensgåten.

Både praktiske og psykiske forberedelser

Heidi forteller at det finnes forskjellige typer av forberedelser man kan gjøre for at eksamenspresset skal minke.

– Det er både praktiske og psykiske forberedelser en kan gjøre for å få det bedre på selve eksamensdagen. Det første man bør gjøre for å lette på trykket er å godta at man kan stryke når man går opp til en eksamen. Når man har godtatt dette, er det lettere å fokusere på selve arbeidsoppgaven, i stede for å tenke «jeg kommer til å stryke, jeg kommer til å stryke» hvert femte minutt.

Mandal forteller også at det er viktig å fokusere på hva du har lært, og ikke på hva du ikke har lært.

– Dette gir deg et psykisk overtak. I tillegg bør du øve deg på gamle eksamensoppgaver. Da vet du hva som forventes av deg på selve dagen.

For å gjøre eksamenslesingen ryddigere kommer Mandal med praktiske tips for eksamensøvingen.

– Lag deg en oversikt over hva du har vært igjennom i de forskjellige fagene dette semesteret. Det vil gi deg et overblikk over situasjonen. Samtidig kan det være lurt å skrive huskelapper for hånd. Om du bruker håndskrift er det flere prosesser i hjernen som settes i gang. Det vil gjøre det lettere å huske. Huskelappene må ikke være for lange. Gjerne ett ord, det er nok!

På selve dagen

På selve eksamensdagen har Mandal gode tips for å gjøre en god innsats.

– Les gjennom alle oppgavene og start med den du kan mest om. Det vil skaffe deg et psykisk overtak og gi mestringsfølelse. Og når du kommer i gang kan det hende at du får tanker om de andre oppgavene du ikke trodde du kunne noe om. Samtidig er det viktig at du leser oppgaven nøye. Og så leser du oppgaven nøye en gang til. Vær sikker på at du har fått med deg akkurat hva oppgaven spør om. Det er lett å misforstå oppgaven om man ikke tar seg god nok tid til å lese hva som faktisk står der.

Videre forteller Mandal at om en lager seg et tankekart eller en kort disposisjon over det en har tenkt å skrive, vil oppgaven løse seg lettere.

– Å kladde hele oppgaven vil ta for lang tid og kreve for mye energi. Skriv ned alle stikkord du kommer på og sorter dem i et tankekart eller en liste, skriv oppgaven ut i fra stikkordene. Med en god disposisjon er godt over halve oppgaven gjort. Helt til slutt er det viktig at du tillater deg selv korte pauser. Gå ut, trekk pusten et par minutter. Hopp opp og ned, rensk hjernen, ta deg en god slurk med vann og start på nytt.

Lykke til!

Author: Dorthe Iselin Austevoll