Una cerveza por favor

Med dette som den eneste spanske setningen jeg kan, reiser jeg ut på en fire måneders backpackingtur til Sør-Amerika. Heldigvis har jeg skaffet meg en hjelpebok til å ha med i sekken, som jeg nå sitter å leser i. Jeg uttaler ord i hytt og pine, og tror jeg er verdensmester.

Dessverre kommer alt til å forsvinne med en gang jeg lukker boken. Ellers i sekken min har jeg minimalt med klær, et par tursko, myggnetting, toalettsaker og et tonn med linser. Målet er å holde seg på ca. ti kg. Men jeg lover deg paps, å ikke gi opp selv om sekken blir for tung, slik jeg gjorde med golf. Jeg tror egentlig jeg bare syns det var kjedelig. Vi får se hvordan det går med sekken. Å reise rundt i verden er absolutt ikke noe jeg synes er kjedelig. Jeg får fokusere på det positive, at noe vekt forsvinner hver dag; et par med linser, ca. 5,7 gram.

Reisefølge mitt, også kalt Solveig Lie Onstad, skal reise med meg i to måneder. Vi har planlagt noenlunde hvor vi skal. Turen starter på Galapagos-øyene. Jepp, vi skal svi av litt cash før vi drar til billigere trakter. Vi prøver å gjøre det billigst mulig ved å kjøre diy-stil, og har ikke planlagt noe cruise, guide eller bo. Jeg vet ikke mye om Galapagos enda, men det jeg vet er at man svømmer med pingviner, tusler rundt med en haug av sjøløver og ser nydelig natur. Høres ut som gull.

Foto: Pernille Bucher-Johannessen
Foto: Pernille Bucher-Johannessen

Med fire måneder på taslefot, Sør-Amerika som randpunkt, budsjett som minner om Norges investering i utbygging av jernbane, fjell som er større enn de store syv, ville dyr, ti kilo med sjokkis i sekken, spansk hjelpebok, håpløs iPhone 4, kamera med blits og bærereim, fly, eksotisk matforgiftning, pingviner på trusa, chill out (3-literen), kart og ferie i tankene setter jeg meg om veldig få strakser ned for å ta min siste eksamen på HiB. Om to dager flyr jeg avgårde, og om alt for mange timer etter det sitter jeg på en strandbar på Galapagos, med en Galapagos-øl i hånden, solbriller på, (ja mamma, solkrem også), en sjøløve på den ene siden, Solveig på den andre og feirer min 24-årsdag. En fantastisk bursdag forhåpentligvis om jeg spiller spillet riktig og ikke gjør sidemannen sinna; Solveig kan være litt skummel når hun er sint.

Nå mens jeg har skrevet dette innlegget har jeg faktisk lært meg en ny frase: no entiendo. En frase som jeg tror jeg kommer til å få bruk for mye.

Ønsk meg lykke til!

IMG_0280

Author: Pernille Bucher-Johannessen