-Vi har aldri hatt så flinke studenter som nå

Sissel Tollefsen, min mor, er instituttleder for sykepleiefag på HiB. Til julen gir hun seg etter 40 år som sykepleier, lærer og leder.

Det kan kanskje synes rart at ukens fredagsprofil er av en ansatt som også tilfeldigvis er moren til intervjueren. Men vi i Kontrast1 tenkte det var koselig. Ikke bare er hun en kul mor, men hun er også ganske så god på det hun gjør. Så god at hun i 2007 ble kåret til årets sykepleier.

I studentalder er det i grunn ganske praktisk å gå på skole hvor mamma jobber. Man får en del inside information man kanskje ellers ikke hadde fått. Og når man ofte kommer hjem for å spise middag og sove over så kommer man seg tidlig til skolen dagen derpå. Så jeg benyttet anledningen til å ta deler av intervjuet i bilen på vei til skolen mens mamma kjører.

– Ettersom du har vært kåret til årets sykepleier, hva vil du si er dine styrker?

– Eehm. Jeg er arbeidssom, jeg tror jeg kan være ganske utholdende og jeg kan være kreativ innenfor visse områder. Jeg har et stort engasjement. Eh ja.. Det er kanskje det. Jo, og så er jeg tydelig! Kanskje litt for tydelig noen ganger…

– Hva er dine svakheter da?

– Jeg er utålmodig. At jeg er kanskje litt for rask i vendingen noen ganger. Jeg er ikke ryddig nok. Det er ofte mer spennende å komme på ideer enn å ta alt arbeidet med å sette det ut i livet.

– Hva er da dine beste lederegenskaper?

– Jeg tror at jeg har et veldig sterkt faglig engasjement, og det er jo viktig når man skal være leder for en utdanning. Jeg tror de ansatte ser på meg som en person som brenner for sykepleie, som er opptatt av det og lar det styre det vi holder på med.

– Har dine svakheter gitt deg noen utfordringer i jobbsammenheng?

– Jaha! Selvfølgelig har dem det, når man har vært her så lenge så blir det sånn. Om ikke daglig så er det klart man møter det. Ellers så tror jeg ikke man er ærlig med seg selv.

Elevtilværelsen

– Du har jo selv vært student på det som nå er blitt HiB?

– Ja, den gang var jeg faktisk elev. Det var da sykepleierutdanningen var sykepleieskole og skolen var deleid og drevet av Haukeland Sykehus. Etter sykepleierutdanningen tok jeg lærerutdanning i 76/77, halvannet år som var spesifisert for de som skulle bli sykepleierlærere. Da var jeg student. Etter det tok jeg 30 studiepoeng i arbeidslivspsykologi og hovedfag i sosiologi.

– Hva var forskjellen på å være elev og student?

– Som elev bodde vi på internat, fikk dekket kost og losji, men fikk ikke stipend, og det var arbeidskrav. I 1975 fikk sykepleierelevene studentstatus, det innebar at bestemmelsene om gratis bolig, kost og uniform ble fjernet. Til gjengjeld kunne studentene søke om støtte fra statens lånekasse og studieåret ble redusert fra 48 til 40 uker.

– Hvordan var det å være elev da?

– Jeg trivdes veldig godt med å være elev. Det var godt miljø, jeg trivdes på internatet. Vi tilbrakte mye tid sammen, diskuterte mye når vi kom hjem, lærte mye gjennom medlæring. Vi var sammen både om teoriundervisning og praksis.

Var det en slags boble?

– Ja, det kan du si. Spiste middag på på jobb, på Haukeland, sier hun, før hun forsetter:

– Jeg hadde egentlig ikke tenkt å studere sykepleie. Andre sa at jeg burde det, men jeg begynte heller på forberedende, men det var noe av det aller kjedeligste jeg har gjort i hele mitt liv. Trivdes absolutt ikke med det, så derfor søkte jeg på sykepleierskolen.

– Var det noe som var bedre den gang da?

– Kullfølelsen var bedre, det var godt samhold, vi var mye sammen, var nære og det var god støtte i det å være så mye sammen, hadde noen å snakke om alle opplevelsene med. Kullfølelsen har de ikke på samme måte i dag. Ellers var det ikke mye ved selve utdanningen som var bedre.

Det var også utfordrende å være elev. Vi var arbeidskraft. Sykehuset bestemte når vi hadde sommerferie og det var vel kanskje tre uker. Andre ferier var helt avhengig av turnusen vi gikk i.

– Hva er du glad for er annerledes i dag?

– Først og fremst er jeg glad for at man er studenter, at man har studentstatus, at man har tid til å studere. I dag har man ikke lov til å regne studenter som arbeidskraft. Selv om det kanskje av og til kan føles slik… Som elev fikk man mer ansvar. Det kunne være veldig kjekt. Men som student har du større ansvar for egen læring og egen kompetanse og det preger måten man møter utfordringer på. Man tenker mer selvstendig?

– Hva var det typiske studentmåltidet på den tiden?

– Når vi ikke spiste på Haukeland gikk det mye i spagetti. Vi hadde ikke stipend, så det gikk i spagetti og skiver som ble laget på felleskjøkkenet.

Dårlig med nettsjekking

– Hvordan var det å være på ”sjekkerer´n” på den tiden?

– Det var litt avhengig om man var sammen med noen eller ikke. Jeg hadde jo allerede truffet Bent (min pappa, red.anm.). Og så hadde jeg en vennegjeng jeg var mye sammen utenfor sykepleieutdanningen. De hadde vi en del fester sammen med. De som var single når de begynte gikk på dans. Det var ingen nettsjekking for å si det sånn. Visste ikke en gang hva en datamaskin var for noe, forteller hun.

Utålmodigheten blir også tent av teknologi. Men snapchat synes hun kan være ganske morsomt. Foto: Irene Tollefsen
Utålmodigheten blir også tent av teknologi. Men snapchat synes hun kan være ganske morsomt. Foto: Irene Tollefsen

– Og så var det ganske strenge regler på internatet. Alle gjester måtte være ute til 23 og da kom det vakt og sjekket. Og det var ingen overnattingsbesøk, selv om vi var over 18.

(Pappa ble faktisk tatt i å snike seg inn rømningsveien etter kl. 23, det fikk heldigvis ingen langvarige konsekvenser, red.anm.)

– Hva synes du om dagens studenter?

– Jeg har vært lærer siden 1974 og vi har aldri hatt så flinke studenter som vi har nå. Flinke og motiverte. Det er studenter som er opptatt av å gjøre det godt på studiet. Samtidig ser vi at det er mange studenter som sliter psykisk eller har en del andre problemer.

– Hvorfor tror du det er slik?

Det er jo et samfunnstrekk vi ser. Hvorfor det er slik vet jeg ikke. Og vi fører ikke statistikk, så er vanskelig å si at det er sånn, men det er inntrykket.

– Men nå skal du altså gi deg på høyskolen, hva tenker du om det?

– Jeg har alltid trivdes i jobben min så det er absolutt med blandede følelser at jeg skal slutte, men kombinasjonen av situasjonen på hjemmebane og at skolen nå skal inn i fusjon tilsier at det er på tide å slippe nye krefter til.

– Hva gleder du deg til å kunne gjøre når du pensjonerer deg etter jul?

– Tid til å lage flere ulike middager i løpet av en uke og å kutte ned på pølse og potetstappe. Være med barnebarn, seile og -kanskje til og med få trent litt mer. Jeg skal også lære opp barnebarna til å elske Oselveren, en treseilbåt.

– Erfaren som du er, hvis du skulle gitt et tips til studentene på HVL hva ville det vært?

– Vet ikke om det er så mye vits om jeg gir tips til studenter som er så mye yngre enn meg. Jeg har troen på at de finner ut av tingene selv. 

 

– De ville ikke kommet på å si det en gang om dette var en mann.

– Til slutt, hva synes du om at Trump ble valgt som president i USA?

– Det er en tragedie. At de ikke klarte å samle seg om den andre kandidaten og det er nærliggende å tenke seg at det er fordi det er en kvinne. Erfaren og godt kvalifisert kvinne, og så velger de en uerfaren, uegnet mann likevel,sier hun oppgitt.

– Jeg synes at responsene på talen Hillary holdt etter at Trump hadde vunnet også viser noe av hvilke ulike forventninger det er til kvinner og menn. Hun kom på podiet to timer etter annonsert, noe som kanskje sier at hun måtte samle seg litt. Det var en god tale som oppfordret til samhold, at man må innrette seg etter demokratiets regler, hun hadde håpet at hun skulle bli den første kvinnelige presidenten, og selv om det ikke skjedde så oppfordret hun jenter og kvinner til å fortsette å stå på.

– Det som ble kommentert av reportere i Norge var at hun ikke viste noen følelser, og at de ikke kunne se en tåre, at hun var en isdronning. De ville ikke kommet på å si det en gang om dette var en mann. Man ville brukt andre ord. Dette var to norske reportere som rapporterte på denne måten. Sløvt, avslutter mamma.

 Mamma er med andre ord ikke særlig imponert over at Trump ble valgt, det er ikke veldig overraskende. Jeg har alltid oppfattet henne som en feminist, og en pragmatisk en sådan. Som også har vært veldig glad i fikse løsninger (det henger vel sammen med utålmodigheten), som for eksempel da hun trengte to bøtter med vann og valgte å ta en bøtte på hver side av sykkelstyret. Det hele ble en rimelig våt affære.

 

Author: Irene Tollefsen